Hva finner man på i regnvær?

Jeg har vært utrolig heldig i ferien, og hatt nesten hele to uker med godvær. Ligget på latsiden på stranda og slikket sol. Husarbeidet har ikke blitt prioritert, men har måtte blitt gjort ved behov. Hehe. Men nå, nå som regnet har meldt sin ankomst. Hva finner vi på? Husarbeid har jeg ikke lyst til å prioritere i min siste ferieuke. ;)
Se på film.
Jeg har faktisk sett en del filmer de siste dagene. Mars & Venus; en veldig søt norsk komedie med Thorbjørn Harr og Pia Tjelta. Født 4. Juli, med Tom Cruise. Den hadde jeg aldri fått rotet med til å se, men som tilfeldigvis begynte på TVN da jeg zappet litt. I går leide jeg og Tormod to filmer. Ulvenatten; en norsk thriller, som handler om terror og annen action. Me like. :D Og en romantisk komedie som heter Dan in real life.
Lese bøker.
Jeg har virkelig fått ånden over meg i år. Har vel nesten bare i år lest fler bøker enn jeg har gjort i hele mitt liv. Jeg begynte med å fullføre en bok jeg begynte med for over et år siden, nemlig Dan Browns "Den digitale festning", en spenningsthriller du ikke klarer å legge fra deg, noe jeg allikevel gjør fordi jeg sovner. Hehe. Har også lest "Iskaldt bedrag" av samme forfatteren. Like spennende. :D Så har jeg lest noen feelgood-bøker. "Vannmelonen" av Marian Keyes, "En shopoholiker med baby" og "Bill.mrk. hushjelp søkes" av Sophie Kinsella. Og så noen sippebøker; "Sommerfuglhuset" av Marcia Preston, og den jeg leser for øyeblikket, "Fuglens flukt". Jeg husker ikke helt forfatteren. (Gidder nemlig ikke gå opp i andreetasjen for å sjekke.) Jeg har som dere sikkert skjønner LEST.
Men jeg kan da ikke se på film og lese hele dagen, kan jeg vel? Nei, for jeg har nemlig tenkt til å begynne å puzzle. ja du leste riktig. Puzzle. Hehe. Jeg fikk så skikkelig lyst til det. Jeg har et pas puzzlespill med noen tusen brikker, så jeg får nok tiden til å gå, samtidig som jeg har mange års erfaring med puzzle. Hehe.
Så da har jeg kommet til en konklusjon: Film, bok og puzzle. De ultimate regnaktivitetene. Nemlig!
Kos deg Lena.
Jo takk, det skal jeg gjøre.

Jeg har blitt tante!

Søndag 13 juli kl 0842 fikk Therese ei lita datter som skal hete Thilde Elisabeth!
Ho var 2945 g og 50cm lang da ho ble født. Gratulerer så mye Therese og Shawn!

Oppdatering ...

Ja, nå er det lenge siden jeg har oppdatert meg her inne. Tiden flyr fra med på et vis.
Nå ser det ut som om sommer har kommet for å bli noen dager. Til uka har jeg min første ferieuke. Da skal vi til mine besteforeldre i Luster i Sogn. Både Tormod og Victoria skal være med. Det blir koselig.
Så skal jeg jobbe en uke igjen, og så har jeg tre uker sammenhengende ferie. :D To av de ukene skal jeg ha alene, men det skal gå bra. Har sikkert nok å sette fingrene i.
Men så i uke 36 skal jeg, Tormod, Gina, Øyvind, Tuva og Theodor til Allcudia, Mallorca. Og gjett om jeg gleder meg.

Skal prøve å skrive litt mer her etterhvert. Lover det. ;)

Trist ...

Shawn og Thereses bestevenn tok sitt eget liv, natt til mandag.
Ufattelig trist og vondt, og helt uforståelig. Han var alltid i godt humør, og spredte mye glede.
Var minnestund i går. En veldig fin minnestund, hvor han mange venner møtte opp. Over 100 stk.

Trist du valgte å ta ditt eget liv, Aron. Du vil bli savnet ... ;(

Kjøkken-makeover

Forrige helg jobbet jeg og Tormod hardt!
Vi malte veggene,
pusset og malte innredningen,
malte og hang opp hobbyplater som hyller,
kastet overskapene,
+ masse masse mer. Og her har dere resultatet: Fint?


Før:



























Etter:

Til noe positivt

:)
Ja, som jeg har sagt tidligere har jeg fått solgt leiligheta mi. Endelig!
Leverte nøklene den 30, og om en uke skal jeg til banken og skrive under på papirer på nytt lån.
Nytt lån?!? Ja, jeg blir sittende igjen med lån, da taksten var mindre enn hva jeg hadde i lån, samt meglerutgifter. I tillegg til billån og det veldig smarte møbellånet, sitter jeg igjen med et lån på tilsammen 180 000. Hehe. Noe positivt?, tenker du sikkert! JA. Pappa skal være kausjonist, på grunn av mangel på sikkerhet, og da får jeg sikkerhet i hans leilighet. Og med god rente skal jeg betale ca 3500 i fem år. Positivt? JA, for i forhold til over 11 000 per måned tidligere er dette bra! Jeg kan leve folkens.

Og med sol og sommer ute, er jeg glad, glad, glad.

Mitt livs kamp

Ja, nå begynner jeg å bli temmelig lei.
Lei, fordi jeg veit at spiser jeg det eller det eller det, går jeg opp i vekt.
Lei, fordi skal jeg klare å gå ned i vekt og holde meg der, MÅ jeg spise sundt og trene regelmessig, og på ingen måte finne på å gjøre noe annet.
Lei av å tenke på mat døgnet rundt. Ikke bare fordi jeg er så glad i mat, men jeg må alltid tenke på at jeg må spise riktig.
Lei, fordi mine blodprøver faktisk er kjempefine, så hvorfor ser det ut som det motsatte?
Lei, fordi jeg nå i snart en hel måned ikke har smakt en godisbit og likevel ha klart å gå litt opp i vekt.
Lei, lei, lei, fordi jeg virkelig ønsker å kunne spise et helt normalt og sundt kosthold, med litt kos i helgene. men vet at da går jeg opp i vekt.
Lei, fordi jeg ikke er treningsnarkoman.

Så hva skal jeg gjøre? Jeg orker ikke tenke på dette døgnet rundt lenger. Jeg blir gal, sur og kje. Det går ut over mitt humør, og snart klarer jeg ikke å skjerpe meg blandt venner og familie lenger heller. Jeg kommer ikke til å gi helt opp. (Tror jeg). Jeg kommer til å kjempe det jeg klarer, men jeg er bare 24 år, og det virker helt uvirkelig fra min side, å måtte kjempe i nesten 76 år til. Det klarer jeg ikke. Men jeg MÅ jo. Gjør jeg det ikke, vil jeg mest sannsynlig ende opp som et 500 kilos troll som kommanderer familien til pleie og mate meg. Det virker ikke usannsynlig, da jeg klarer å gå opp i kilo bare av å sniffe litt ekstra hardt på kjøkkenet.

Så hva skal jeg gjøre? Jeg har prøvd nesten alt.
Sultekurer, pulverkurer, alle mulige slankekurer, jeg har til og med prøvd å stikke fingrene i halsen etter et måltid. Så hadde jeg fått til det hadde jeg nok mest sannsynlig blitt bullemiker. Jeg har også prøvd Grethe Roede og Atkins. Og så klart går jeg ned i vekt. Men jeg klarer desverre ikke å følge en kur resten av livet. Så da jeg gir meg med de nevnte, går jeg opp alt sammen igjen og gjerne noen kilo til.
Mitt siste håp nå er Overvektspoliklinikken. Der begynte jeg for to år siden, da jeg var på mitt største. Klarte ved hjelp av å endre en del på kostholdet mitt kombinert med aktivitet å gå ned over 20 kilo til jul 2006. Men etter det begynte det å bli hardere og vanskeligere å gå ned, så motivasjonen forsvant. Så i dag er jeg mentalt tilbake på begynnelsen og kjemper og kjemper inne i den onde sirkelen. Derfor er jeg lei!

Nok jamring fra min side, men jeg må bare få det ut. Mitt siste håp er et kirurgisk inngrep. Men dette skal jeg bruke god tid på før jeg tar den endelige avgjørelsen. For jeg har tre år igjen som jeg får oppfølging av overvektspoliklinikken. Så jeg fortsetter kampen min. Kanskje er jeg heldig og lykkes, kanskje ikke. Men kjempe skal jeg!